Den hemmelege hagen

Torsdag 11. november dro et par klasser fra 1. trinn på Sandvika VGS til det norske teateret i Oslo. Vi så skuespillet "Den hemmelege hagen," som var et spennende, interessant nynorsk stykke som handlet om Mary og Collin i en dataspill-verden. Foreldrene til Mary døde i et jordskjelv i India, og Mary ble sendt til et herskapshus, hvor hun fikk sitt eget rom hun måtte holde seg inne på.

Hun hører straks noen som gråter og blir så nysjerrig at hun på tross av strenge beskjeder undersøker hvor gråten stammer fra. Der møter hun Collin som er sønnen til eieren av huset(onkelen til Mary.) Han har aldri møtt sin egen far, men prøver å oppnå å møte han ved å vinne et spill på en spillkonsoll faren har designet til ham. Mary møter han i spillverden, og sammen med Collin fullfører hun spillet.

Teateret byr på mye musikk, morsomme kommentarer, og spennende karakterer. Personlig likte jeg stykket veldig godt, og jeg har svært lyst til å se noe lignende igjen.

Karakter: 5+

Filmanmeldelse, "Mannen som elsket Yngve"

Tittel: Mannen som elsket Yngve

Sjanger: Drama

Produsent: Yngve Sæther

Regissør: Stian Kristiansen

Forfatter av roman: Tore Renberg

Filmselskap: Motlys

Skuespillere:

-          Rolf Kristian Larsen som Jarle Klepp

-          Ida Elise Broch som Katrine Halsnes

-          Arthur Berning som Helge Ombo

-          Ole Christoffer Ertvaag som Yngve Lima

Aldersgrense: 11 år

Varighet: 90 minutter

Det er november 1989, og Berlin muren faller. I Stavanger på Kongsgård skole i en rock preget subkultur møter vi Jarle Klepp. Jarle er en tenåringsgutt som har alt. Han har verdens fineste kjæreste, de kuleste vennene man kan få og sitt eget band; Mathias Rust Band. Bandet har fått sin første spillejobb, og alt er tilrettelagt for en fantastisk vinter og en stor karriere med rockebandet. De skal nå toppen. Denne ideen får en helt ny vending når Yngve Lima starter på skolen. Yngve fremstår som den totale motsetningen av Jarle. Han spiller tennis, drikker te og hører på synthpop. Det er først når Jarle blir kjent med Yngve alt forandrer seg. Han må stille seg spørsmålet om hvem han egentlig er, og hva han vil i livet helt på nytt igjen. Det viser seg at Jarle er en person som han absolutt ikke trodde han var, og han blir nødt til å søke etter en ny identitet. Han er forelsket i Yngve, men å si dette høyt, når han har kjæreste og alt vil gjøre ham til en sosialt avvikende, så han prøver å unngå det så lenge som mulig. Han kjemper både for og imot sine følelser og hans forhold til Yngve, men når han gjør Yngve til latter i beruset tilstand foran alle venner og bekjente innser han at han elsker Yngve. Handlingen tar slutt i det en forelsket Jarle besøker Yngve i ”det store, hvite huset.”

Temaet i filmen er identitet, legning, kjærlighet, vennskap, tenåringsliv og valg man må ta. Dette synes jeg filmen symboliserer veldig bra. Det er en realistisk film som tar for seg alt i en ungdom sin hverdag, og om alle følelser man skulle ha. Jarle trodde at han hadde funnet ut hvem han var, men det viste seg at ikke noe av dette stemte, og at valgene han hadde tatt ikke passet for han. Han gir opp et liv som populær og sosialt akseptert for å stå opp og si sin egen mening. Musikken er bra og skuespillerpresentasjonene er også gode nok. Personene bak karakterene Jarle og Katrine er erfarne skuespillere, og de andre skuespillerne i filmen er uerfarne, men dette synes ikke. Skuespillet kan allikevel variere litt. Dette er ingen feilfri James Bond-film, men en fin, lærerik, norsk film som jeg absolutt anbefaler å bruke halvannen time av livet til å se. Aldersgrensen passer filmen bra, og jeg kan anbefale både voksne og ungdom å se denne.
Terningskast: 5

Vilde Nielsen Kvillum



Ny blogg!

Heisann! Nå har alle i klassen nettop skaffet seg klasseblogg! Dere kan vente dere en filmanmeldelse/analyse veldig snart!

Vilde